|
|
 |
BRENNER: Palestinske kvinner brenner et amerikansk flagg som dekker kopier av en israelsk Merkava-stridsvogn og et amerikansk Apache-helikopter.
|
|
Midtøsten og hatet mot USA
«Det finnes ingen demokratier i den arabiske verden, og regimene som USA støtter, er ikke nødvendigvis mindre undertrykkende enn de regimene som USA motarbeider.»
(Av KETIL VOLDEN, Norsk Folkehjelp, publisert i Dagbladet onsdag 10. oktober 2001).
Den militære aksjonen mot Afghanistan vil sannsynligvis forsterke hatet mot USA i Midtøsten. I kampen mot terrorismen er det viktig å kjenne til hvorfor skepsisen til verdens eneste supermakt er så stor.
Terrorangrepene mot World Trade Center og Pentagon er møtt med fordømmelse verden over. De fleste i Midtøsten er sjokkerte over at noe slikt kunne skje og håper at de som står bak den avskyelige terroraksjonen, blir tatt, tiltalt og dømt.
For mange slutter imidlertid enigheten med vestlige politikere og medier her. De frykter at den verdensomspennende kampen mot terrorismen vil skape mange, uskyldige ofre og intensivere konflikten mellom den amerikanske supermakten og menneskene i muslimske land. De mener at man i større grad må fokusere på årsakene til hatet mot USA.
Terrorangrepene mot USA har av media og politikere i Norge blitt framstilt som et angrep på vestlig demokrati og sivilisasjon. Det blir gjort få seriøse forsøk på å forstå hvorfor mange mennesker i Midtøsten er skeptiske til og i mange tilfeller hater USA. Å forstå bakgrunnen for hatet betyr ikke at man forsøker å rettferdiggjøre terrorisme. Terrorisme kan nemlig aldri rettferdiggjøres som virkemiddel.
Dersom vi erkjenner at menneskene i Midtøsten har samme menneskeverd som oss, må vi sette oss inn i deres livssituasjon og forsøke å forstå hva deres motstand mot USA bunner i. Vi bør ha som utgangspunkt at menneskene der som i den vestlige verden, har en tendens til å vurdere ulike hendelser som gode eller dårlige alt etter om de er gode eller dårlige for dem selv. Når nordmenn og menneskene i Midtøsten har ulikt syn på USA, skyldes det ikke minst ulike erfaringer med verdens eneste supermakt.
USAs tradisjonelle popularitet i Norge skyldes ikke minst USAs rolle under den annen verdenskrig. Gjennom marshallhjelpen bidro USA til å gjenoppbygge de krigsherjede europeiske landene etter krigen.
Som den største militærmakten i NATO mener mange at USA var en garantist for vår sikkerhet og vårt demokrati under den kalde krigen. I Midtøsten er synet på USA annerledes.
Når for eksempel mange iranere er skeptiske til USA, skyldes det ikke minst den ensidige amerikanske støtten til det despotiske regimet til sjahen, som ble styrtet i en folkelig revolusjon i 1979.
Sjahen hadde styrt Iran sammenhengende siden 1953 da den folkevalgte statsministeren Mohamad Mossadeq ble fjernet i et CIA-støttet kupp fordi han arbeidet for å nasjonalisere oljeproduksjonen. Spørsmålet som norske journalister eller politikere ikke stiller, er hvorfor en supermakt som profilerer seg som demokratiets og menneskerettighetenes fremste forkjemper, bidrar til å erstatte en folkevalgt politiker med en despot som eliminerer all opposisjon og etablerer et etterhvert beryktet hemmelig politi (SAVAK) som terroriserer egen befolkning.
Dette eksemplet er dessverre ikke unikt. For å forstå mennesker i Midtøstens motstand mot USA, er det viktig å peke på følgende forhold:
USAs sentrale rolle i forbindelse med Golf-krigen og sanksjonene mot Irak.
USAs politiske, økonomiske og militære støtte til Israel.
USAs støtte til autoritære regimer som undertrykker egen befolkning og begår grove brudd på menneskerettighetene.
På 1980-tallet støttet USA, i likhet med mange andre, vestlige demokratier, Irak i landets krig mot Iran. Selv om regimet i Bagdad allerede den gang var grovt undertrykkende, begikk alvorlige brudd på menneskerettighetene og produserte masseødeleggelsesvåpen, betraktet USA Saddam Husseins Irak som et stabiliserende element i regionen.
Det gode forholdet til Irak ble ikke forstyrret av at Saddam Hussein jevnet 4000 kurdiske landsbyer med jorda og i perioden 1987- 88 brukte kjemiske stridsmidler mot kurdiske landsbyer, blant annet mot Halabja der 5000 mennesker, de fleste kvinner, barn og eldre, ble drept. I samme tidsrom ble 180 000 kurdere tatt av dage. Likevel fortsatte USA og andre vestlige land å støtte Saddam Hussein.
Da Irak invaderte Kuwait 2. august 1990, gikk Saddam Hussein fra å være en venn av USA til å bli slakteren i Bagdad. Under den påfølgende krigen ble Iraks infrastruktur bombet sønder og sammen og sanksjonene, som nå har vart i mer enn ti år, har tatt livet av over én million sivile.
Da USAs forrige utenriksminister Madeleine Albright ble bedt om å kommentere at en halv million irakiske barn hadde dødd som en følge av sanksjonene, svarte hun at den prisen var det verdt å betale. (CBS, «60 minutes», 12. mai, 1996.)
Menneskene i Midtøsten nekter imidlertid å godta at det er viktigere å ivareta USAs strategiske interesser i regionen enn å hindre lidelse og død blant sivilbefolkningen.
Israel er USAs nærmeste allierte og det landet i verden som mottar mest amerikansk økonomisk og militær støtte. Under den siste Intifadaen har Israel bombet sivile og militære palestinske mål med Apache-helikoptre og F-16-fly innkjøpt i USA. Israel har nå inngått en kontrakt med den amerikanske flyprodusenten Lockheed Martin om levering av ytterligere 52 F-16-fly til en pris av om lag 18 milliarder kroner. Flyene vil betales av USA, som årlig gir Israel to milliarder dollar i militær støtte. Israel har fra før 250 F-16-fly, og det er bare USA som har flere. (BBC, 7. september 2001.)
I konflikten mellom Israel og palestinerne har USA konsekvent støttet den israelske okkupasjonsmakten og stemt mot eller lagt ned veto mot vedtak i FN som kritiserer og fordømmer de israelske overgrepene mot palestinerne. USA har tillatt Israel å ignorere Folkeretten og en rekke FN-resolusjoner. Araberne betrakter USA som medskyldig i palestinernes lidelser.
Det finnes ingen demokratier i den arabiske verden, og regimene som USA støtter, er ikke nødvendigvis mindre undertrykkende enn de regimene som USA motarbeider. Mange av USAs samarbeidspartnere kjøper store mengder amerikanske våpen, ivaretar amerikanske interesser og ignorerer sin egen befolknings krav om demokrati, respekt for menneskerettighetene og større sosial utjevning. Et debattinnlegg i den egyptiske opposisjonsavisa al-Wafd 19. september 2001 peker på at supermakten kjemper mot rettferdighet, allierer seg med diktatorer og glemmer friheten og demokratiet som landet skryter av.
Nest etter Israel er Egypt det landet i Midtøsten som mottar mest økonomisk og militær støtte fra USA. Egypt er samtidig et land der presidenten har klamret seg til makten i 20 år og der journalister forfølges og menneskerettighetsforkjempere fengsles fordi de mottar penger fra utlandet.
Foruten Egypt prioriterer USA forholdet til Saudi-Arabia og de andre oljeproduserende Golf-statene. Felles for disse er at de styres av korrupte og føydale eliter. Bruddene på menneskerettighetene er mange og alvorlige, og en vesentlig del av inntektene investeres i vestlige land eller brukes til å kjøpe våpen, først og fremst fra USA. Samtidig er fattigdommen stor i de mest folkerike statene i regionen. Tilstedeværelsen av amerikanske styrker etter Golf-krigen for å verne om amerikanske interesser og beskytte de amerikanske klientregimene møter motstand i befolkningen og symboliserer deres avmakt og manglende selvstendighet.
Det er ikke hensynet til demokrati og menneskerettigheter som legger hovedføringene for USAs politikk i Midtøsten, men snarere behovet for beskyttelse av amerikanske interesser gjennom støtte til lojale regimer. Om USA skulle lykkes i å få de fleste regimene i regionen med i sin nye verdensomspennende allianse mot terrorisme, så fremstår det som et stort paradoks at disse regimene i liten grad representerer egen befolkning. Dette burde være et tankekors for alle som bekjenner seg til menneskerettighetene og demokratiske verdier.
Ethvert forsøk på å få bukt med terrorismen bør ha som utgangspunkt at det som skjer i Midtøsten først og fremst må komme dem som bor der til gode. Dette innebærer at USA må legge om sin midtøstenpolitikk.
Ref: (13.05.03)
|
|
|
|
fra
WebBusiness AS
© 2010
